Kjøp boken min HER!

januar 19, 2011

Pasjonsfrukt og skrivekrampe

Sted: Kulinarisk Akademi, Oslo
Dato: 8.nov 2010
Hendelse: Eksamen, WSET Advanced Certificate

Dagen var endelig kommet, og blyanten nyspisset og klar til kampen mot klokka. For tur stod den fryktede eksamen, den det gikk gjetord om noen stygge strykprosenter på. En tredelt eksamen, hvor man må bestå alle delene for å få papirene.

Deleksamen en – blindsmakingen
30 minutter, tre blanke ark, en spyttbakk – og to glass vin som skal evalueres.

Totalt er det en sjekkliste på 20 punkter som skal kommenteres, delt inn i fire hovedgrupper – utseende, lukt, smak og konklusjon. Alle de 20 punktene skal kommenteres, og begrepsapparatet må kunnes til fingerspissene på forhånd.  Britene er steinharde, og tillatter ikke slinger i valsen. Er det gultoner i fargen så skriver du lemon. Straw yellow eller lignende tjuvtriks kan du bare glemme – null poeng blir straffen da.

Jeg starter med den hvite vinen, flere av de ca 20 andre kandidatene rundt meg har allerede startet. Det snurres med glass, det sniffes, slurpes – og spyttes. Gunnar derimot, er sen ut av startblokka, og kjører klassisk strukturfascistisk tilnærming. Jeg noterer flittig at vinen er ”clear, with lemon-green color and a pale intensity”.
Jeg snurrer godt på glasset, og i det jeg stikker nesen ned for første gang, lovpriser jeg meg selv for det geniale trekket å ha kjøpt en pasjonsfrukt to dager før – i det øyemed bare for å lukte på den! For dette som jeg har i glasset, er f*** meg en Sauvignon Blanc fra ”Nye Verden” – pasjonsfrukten avslører den. Jeg sniffer ned i glasset flere ganger, og lirer av meg saker som gooseberry og elderflower (som ikke er ulikt kattepiss, eller armhule og annet snadder). Neste steg, selve smakingen.

Ti stikkpunkter skal avsjekkes her; syren bedømmer jeg til medium plus, og jeg vurderer både kropp, alkohol, intensitet og lengde til medium.  Aromaene fra nesen, går igjen i munnen – så samme leksa om pasjonsfrukt og kattepiss kommer igjen.

Deretter skal man vurdere kvaliteten til vinen, anslå lagringspotensialet (i dette tilfellet ready to drink, but can keep) og estimere prisen. Tilslutt skal man krysse av for hvilken vin man mener det er, ut fra tre valg.  Ganske fornøyd med meg selv, lener jeg meg tilbake i stolen, men ser da at jeg har brukt 17 av de 30 minuttene jeg hadde til rådighet – og det på den ”enkle” vina!
SLIK
IKKE SLIK

Bare tretten minutter til rådighet på den røde jo, jeg hiver meg straks over – på en strukturert måte selvsagt, og kjører prosedyren på ny. Farge, duft, smak og konklusjon. Her var det mørke bær, eukalyptus, kaffe og lær som sto frem. En fyldig rakker dette, og jeg mistenker at vi var borti den samme vina på en skoledag noen uker tilbake. Ferdigstiller mine notater, og krysser av for en Shiraz fra Australia rett før besvarelsen nappes ut av hendene mine.

foto: Kulinarisk Akademi
Helt fremme ved kateteret sitter "kjendiskokk" og kursholder Ole Martin Alfsen, han sitter og smaker fortsatt. Våre bedømmelser skal kalibreres opp mot hans, hans er fasit seff. Lurer på om han noterte lær og kaffe der på australieren? Og mente han alkoholen var medium minus, der jeg sa medium plus – i så fall, null poeng..



Pust ut, og start på deleksamen to – Multiple Choice
50 spørsmål – 45 minutter

Dette er ikke en multiple choice slik man er vant til fra kjøreopplæringen i gamle dager, hvor tre av alternativene er helt koko og det kunne bare være et riktig svar. For å sitere en annen blogger, dette er ”multiple choice fra helvete”.

Men nipuggingen ser ut til å ha gitt resultater. Spørsmål om chilenske vindaler, vinlus, virussykdommer, oppbindingsteknikker og tillatte druer i en AOC Côte-Rôtie forseres på løpende bånd.

Sier meg fornøyd  med besvarelsen så langt, og forbereder meg mentalt på finalen.


Tredje og siste deleksamen – Short Stories
Kanskje den delen jeg har gruet meg mest til, øvingsspørsmålene på forhånd har vært brutale – og har vært med på å holde selvtilliten nede. Her skal man fatte seg i ekstrem korthet, men samtidig ta med nitty, gritty details av en annen verden.

På en time skal man uttale seg svært presist om en rekke temaer. Innledningsvis noen uinspirerende om alkohol i en sosialpolitisk setting og hvordan unngå frostskader på plantene på våren. Deretter er det over til mer interessante temaer som f.eks. produksjonsprosessen for champagne - men når tilsettes nå egentlig liqueur de tirage, og hva består den av egentlig? Tema av typen ”du står på en messe for spanske og portugisiske viner, og skal forklare hva som kjennetegner en Ribera del Duero, med hensyn på jordsmonn, klima, druer og stil" skal man også innom.

Skrivekrampen har for lengst meldt sin ankomst, hele venstrearmen verker og er stiv, og fortsatt venter lurespørsmålet fra Appendix 3 i læreboken om mat- og vinmatching.

Man kommer i mål omsider, leverer inn oppgaven og begir seg ut lokalet. Der venter flaskene man nettopp har smakt på, til glede for noen – og ergrelse for andre. En Twin Islands Sauvignon Blanc fra New Zealand, og en Peter Lehmann Barossa Shiraz. Yes, jeg naila begge!

Tusler hjemover fra Kulinarisk Akademi med en god følelse – og feirer avholdt eksamen med Jamies ertesuppe og Champagne. Nøyer meg med et kort smaksnotat; ”skitgodt!”.

Da gjenstår bare å vente på sensuren, i løpet av 6-8 uker skal denne komme fra sensor i England.

Oslo 18.januar – det har gått 10 uker, og fortsatt ikke en lyd fra engelskmenna.

to be continued..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Real Time Analytics